Den frie vikingkvinnen med nøkkelring i beltet var på mange samfunnsområder likestilt mannen.

Et mannssamfunn, ja vel, men det var slett ikke så galt.

Kvinnekroppen ble opp i gjennom århundrene sett på som grunnleggende lik mannens. – riktignok en dårligere versjon, men grunnleggende lik.

Men på 1800 – tallet skjer det noe -  Nå blir kvinnekroppen betraktet som essensielt forskjellig fra mannskroppen.  Teorien som ble fremsatt var at kvinnen ikke hadde kontroll over egen kropp. Grunnen var menstruasjonen. Den var tegn på noe ukontrollert og utflytende ved kvinnenaturen og plasserte oss nærmere dyrene, spesielt bavianen var et naturlig sammenligningsgrunnlag.

Kvinnene ble sykeliggjorte og karakteristikkene var mange:

• følelsesmessig ustabile
• ute av stand til å delta i samfunnslivet
• en gang i måneden tappet for energi, ikke bare fysisk, men også mentalt
• og kvinner var hysteriske

Det toppet seg i 1881 da det norske Stortinget enstemmig vedtok å be regjeringen utrede om kvinner skulle gis anledning til å studere medisin:

« Kvinner der kommer inn på åndslivets felter, der ligsom av naturen ikke ere anvist dem, taber deres kvinnlighet,  at deres intelligens utvikles på bekostning av deres gemytsliv, så at man får inntrykk av at kvinner af denne art er noget abnormt, der ikke tillater nogen tvil om at kvinner her er utenfor sitt naturlige felt»

1881 – 2015, 134 år senere sitter vi her.  Med det samme utgangspunktet som kvinnene på 1800-tallet: En normalt fungerende kropp.

Men vi er velutdannede, samfunnsengasjerte, sterke både fysisk og psykisk, og hysteri er fraværende.

Hva har skjedd?

Kvinner har brukt styrke, intelligens, mot og engasjement til å brøyte seg vei gjennom lag på lag med fordommer, dumhet og angst.

I denne altfor saktegående kvinnerevolusjonen som har spredd seg til hele verden, har soroptimister stått og står skulder ved skulder. Siden 1921 har organisasjonen vært en brikke i kampen om tilstedeværelse der beslutningene blir tatt.

Vi skriver 2015, alle vet at en av Norgeshistoriens viktigste markeringer fant sted i fjor. Grunnloven var 200 år. Den ble laget av menn for menn, men endringer har gitt kvinnene de rettighetene og den beskyttelse vi har krav på. I 1814 var tre land involvert i utarbeidelsen av grunnloven. Danmark, Sverige og Norge. I 2014 involverte markeringen de samme landene som fremdeles lever i fredelig sameksistens.

Nyhetsbildet forteller at det er ingen selvfølge. Soroptimist Internationals formålsparagraf handler om vennskap og forståelse på tvers av landegrenser, om at kvinne styrker kvinne og at globalisering krever toleranse og inkludering.

Soroptimist International er fremdeles nødvendig i en uoversiktlig og komplisert verden.

Men hva er så Soroptimist International?